25.12.09: Jul


 Julestemning er det lite av i Australia, mye grunnet klimaet. Selv om de liker å pynte i store mengder kan resultatet kanskje best beskrives som om noen har glemt å ta ned julepynten fra året før. Julen 2009 hadde vi blitt invitert ned til vår venn Peter sine foreldre, Peter og Margareth. De har et helt nytt hus i McCrae som ligger langs Mornington Peninsula, en nydelig vakker del av Victoria.
Til tross for Thai-mat, champagne, sol og sommer gjorde vi vårt beste for å skape ordentlig julestemning (det vi mener er ordentlig julestemning) med å bake pepperkakehus (faktisk en Volkswagen Kombi), se Askepott, hovmesteren, lage risengrynsgrøt, kålrabistappe og skjenke aquavit. Det ble faktisk riktig så koselig. Lite visste vi hva som lå vi vente...

Etter forslag fra Peters bror, Graeme (irsk/skotsk for engelske Graham), gikk gutta boys ned for å bade i Rosebud hvor de har en nyoppusset pir. I sin glede over å få bade løp Geir nedover piren for å fortere komme uti vannet. Plutslig snublet han fremover og sklei med knærene nedover det nye underlaget.
La oss stoppe der og fort beskrive dette underlaget nærmere under lupen: Forestill deg at du tar ut skiver fra en rekke vinkelslipere og heldekker gulvet med de. Riktignok er det vanskelig å skli på, men hvis man først skulle være så uheldig vil de ha grusomme konsekvenser.

Mens blodet rant utover den nye brygga og druppet ned i det hai infiserte vannet, foreslo en av guttaboys at det nok var lurt å hoppe i vannet siden saltvann (les: pyrisept) er renskende.... Så blodige Geir hoppet i vannet. Og mens vannet rundt ham ble farget rødt kom Graeme på at han hadde jo kjøpt agn.. Så han kasta det likegodt rett ved siden av Geir... Hva det egentlig skulle hjelpe for er det fortsatt ingen som vet....

Etter seks timer hos legevakten kom Geir ut bandasjert fra topp til tå. Begge knær så ut som kjøttkaker og håndflater, legger og føtter hva kraftig oppskrapet. Dette var starten på en måned med jevnlige sykehusbesøk, knestøtte og en aspirerende karriere for Asso som sykepleier.

Til tross for en litt dramatisk avslutning på Christmas Day (1.juledag), og til tross for at vi hadde litt hjemlengsel, hadde vi en veldig koselig jul sammen med gode venner. Det kunne neppe ha vært bedre når mann er så langt vekke fra Norge.