I teorien hørtes det ut som en god idé... Chill On, Ice Bar. Marita, som Asso studerer med, tipset oss om dette stedet som ligger på Russel Street i Melbourne CBD. Vi klarte til og med å narre med oss to kanadiere, Rachel og Kurtis, som vi hadde varmet opp med på Mountain Goat bryggeriet i Richmond først. Før det i det hele tatt var tale om å komme inn i denne isbaren måtte vi gjennom en rekke sikkerhetsprodesyrer; Ingen slapp inn uten to sett med hansker og en megastor boblejakke. Dessuten kunne vi ikke ta med oss øl inn, for i løpet av en halv time i minus 15 grader, fryser visst nok øl her nede... Tror noen trenger å fortelle de at dette ikke er en polekspedisjon.
Da vi endelig kom inn i baren befant vi oss i et diger fryser der alt var laget av is; møbler, selve baren og en rekke mytiske isskapninger for å piffe opp stemningen i kulden. Vi fikk plukke ut en valgfri drink fra barkartet, og kort etter ble to "hypothermia" servert i to glass laget av is. Det gikk ikke lenge før vi hadde kvelvet i oss drinkene, og Asso hadde spist opp hele glasset. Hun er veldig glad i isbiter :) Og hva gjør man så, når man ikke har mer å drikke, og er låst inne i en diger fryser i 30 minutter? Man føler seg hvertfall ikke særlig smart... Vi var alle glade da dørene åpnet seg, og vi bestemte oss enstemmig for å ikke komme tilbake til tross for at besøket ga oss noe å le av i ettertid..
En uke senere gikk årets Zombie Shuffle av stabelen. Hvis noen lurer på hva det er, så er saken ganske enkel. Ca 1000 mennesker i zombie kostymer møtes i Carlton Gardens og går i parade gjennom Melbourne sentrum og ned til Crown Casino. Poenget er å, så godt som mulig, være i karakter. Noen går veldig opp i dette, og kjemper seriøst for zombie-rettigheter. Zombier kan forresten kun si EN ting, nemlig "brains". Så slagordet for zombie shuffle'n var ganske enkelt:
What do we want? BRAINS!!!
When do we want it? BRAINS!!!
Nå er det helt naturlig å spørre seg selv hva i allverdens navn og rike vi gjorde der... Vel, Asso holdt på med en tv-produksjon som skulle dokumentere denne blodige begivenheten, så vi kan kanskje si at vi var undercover. Men sant skal sies, dette ga mersmak. Det er sjeldent man er med på noe så absurd og samtidig morsomt. Blod rant i lange baner nedover Swanston Street, vi fikk tilsnakk av religiøse fanatikere og stakkars biler som måtte stoppe midt i en fotgjengerovergang ble fort omringet av zombier, sultne på hjernemasse. Denne lille dokumentaren vi har laget forklarer kanskje sakene bedre...